Keramikk i barnehagen!

Grøtskåler, vikingskip og sommerkjoler

"- Ååååh, skal vi ikke snart få lage den leira?” Det gnisser i røde forkleermer mot det slitte finérbordet i snekkerboden. Joggesko svisjer frem og tilbake på sanden under bordet. Stoler flyttes. Det pustes og skubbes. Den voksne setter seg, tar fram en sekk leire og løfter 12 kg opp på bordet. ”Se her, dere.... her er leira!” ”- Oi....””-Men dere, husker dere Gullhår?

”Sammen snakker seks fem-åringer og den voksne rolig om Gullhår og de tre bjørnene. Alle husker godt det eventyret. Et barn husker stolen som knakk, et annet at det var tre senger og at Gullhår spiste opp grøten til den minste bjørnen.

”- Jeg lurte på en ting, skal vi lage de grøtskålene? ”, spør den voksne forsiktig. ”Mm!” svarer barna mens de nikker ivrig, og så setter de i gang. Barna får hver sin leirekule og så viser den voksne hvordan det går an å klemme ut en skål.

Først et hull med tommelen, sånn, og så klemme tommel og pekefinger mot hverandre sånn at leira blir tynnere og tynnere...De lager skåler, triller pølser og modellerer til slutt noen vikingskip....

Så tørker leira i mange, mange dager. Den står på trehylla inne i snekkerboden mens barnehagehverdagen raser videre utenfor. Det er tidlig sommer. Armer og bein klatrer og drar seg oppetter klatreveggen på utsiden av snekkerboden. Kropper hopper ned fra veggen og treffer bakken med et mykt dump. Noen roper ”- jeeeg eeeer feeerdig!!!!” fra doen på andre siden av veggen. Noen faller på grusen og gråter. Andre ler, løper og sykler rundt og rundt snekkerboden. Så, endelig skjer det noe.

Den natten Nøtteknekkerne skal overnatte i gymsalen fordi de snart er ferdige med å ha dagene sine her, tar de voksne alle små skåler, krukker og vikingskip som nå er helt tørre, pakker dem inn i ukebladpapir og legger dem lagvis med vedkubber i bålringen inne i Lavvoen ved barnehagen. Nesten som ei fårikålgryte.

De tenner bålet og fyrer med ved hele natten, mens barna sover i gymsalen. For sove, det gjør de, etter å ha lekt og ledd seg trøtte og skapt seg nok et minne for livet.

Dagen etter at barna har kravlet seg ut av soveposene som små lykkelige larver, henter de voksne den brente leira ut av bålet. For ilden har gjort leira om til keramikk.

"-Mens vi sov?” Keramikken er helt, helt hard og kan knuse. Det kunne den ikke da den var bløt... Den har fått brunlige og gråhvite fargenyanser.. Barna får smake på ordet metamorfose. Rart, som en blomst? Fra frø til frø? Eller som Lillelarvenaldrimett, fra larve til sommerfugl?

Skålen børstes. Studeres. Barna lager en liten utstilling på mattrallen som foreldrene kan se på sommerfesten. Så er de ferdige. For sånn er det. ”Hvordan var det å lage ting i leire, da?” spør den voksne. ”- Mmm...gøy?” svarer jentene og ler. Noe tar slutt og noe annet begynner.

Ute er de, vips over treplattingen på lette føtter og med Marys Ferievise som en sval bris i kjolestoffet.”- Nei, skal vi sykle heller?””- Ja! Fritt for den største blå!!!”